Når helseråd blir business og vitenskap blir snobberi

Vi lever i en tid der helseråd aldri har vært mer tilgjengelige. Med et tastetrykk får vi tips om kosthold, trening, kosttilskudd og «biohacks» fra mennesker med hundretusener av følgere. Mange av rådene presenteres som enkle løsninger på komplekse helseutfordringer.

Problemet oppstår når kunnskap blir erstattet av klikkjakt – og forskning avfeies som elitistisk snobberi.

Hvem styrer helseinformasjonen vi får?

I stadig større grad formes helseinformasjonen i sosiale medier av dem som roper høyest, ikke nødvendigvis av dem som vet mest. Algoritmer belønner sterke meninger, polariserende budskap og personlige suksesshistorier – ikke nyanser, forbehold eller vitenskapelig usikkerhet.

Å gå imot etablert kunnskap gir ofte større rekkevidde enn å forklare hva forskningen faktisk viser. Det er ikke bare uheldig. Det kan være direkte skadelig.

«Forskning er akademia-snobberi»?

En økende trend blant enkelte helseinfluensere er å fremstille forskning og fagkompetanse som noe provoserende, elitistisk eller unødvendig. I stedet løftes personlige erfaringer frem som eneste sannhet:

👉 «Dette funket for meg – derfor funker det for deg også.»

Men enkeltmenneskers erfaringer kan aldri erstatte forskning. Nettopp fordi kroppen er kompleks, og fordi vi mennesker påvirkes av placeboeffekt, forventninger og tilfeldigheter, trenger vi systematisk kunnskap.

Forskning handler ikke om elitisme. Den handler om å skrelle bort feilkilder, synsing og ønsketenkning – slik at vi kan ta bedre valg, sammen.

Faglig kompetanse er ikke pynt – det er trygghet

Formell kompetanse er ingen garanti for å alltid ha rett. Men den gir verktøy til å vurdere kvalitet, skille mellom dokumentert effekt og anekdoter, og forstå begrensningene i kunnskap.

I dag ser vi at mange helsepåvirkere:

• sjelden viser til kilder
• selger produkter de selv tjener på
• bygger tillit gjennom mistillit til «det etablerte»

Anti-vitenskapelige holdninger blir et effektivt skjold mot kritikk: Hvis du ikke tror på forskning, trenger du heller ikke svare på den.

Når helseråd blir en forretningsmodell

Helse er big business. Kosttilskudd, dietter, treningsopplegg og eksklusive retreats selges ofte sammen med personlige historier om «gjennombrudd» og «hemmelig kunnskap».

Problemet er ikke at folk deler erfaringene sine. Problemet er når:

• vitenskapelig kunnskap skyves til side
• kritiske spørsmål fremstilles som hat
• folkehelse taper – mens lommeboken vinner

Da har vi forlatt helseformidling og beveget oss over i ren markedsføring.

Helseformidling er et samfunnsansvar

Det er ikke bare fagfolk som kan inspirere til sunne valg. Influen­sere kan motivere, senke terskelen for bevegelse, matglede og endring. Personlige historier har verdi.

Men de må ikke erstatte forskningsbasert kunnskap.

For når vitenskap blir gjort narr av, og dokumentasjon fremstilles som et problem, står vi igjen med et informasjonskaos der:

• folk ikke vet hvem de skal stole på
• feilinformasjon sprer seg raskt
• fellesskapet betaler prisen

Forskning er ikke elitens språk

Forskning er ikke kald, fjern eller arrogant. Den er et verktøy – et kompass – som hjelper oss å navigere i et komplekst helselandskap.

Den er ikke perfekt. Den utvikler seg. Men alternativet er langt verre.

Å forsvare kunnskapsbasert helseinformasjon er ikke snobberi.
Det er å ta ansvar – for egen helse og for samfunnet vi deler.

Kilde: forskersonen.no